Skatteoppgjøret er et av de viktigste økonomiske dokumentene du mottar i løpet av året. Det avgjør om du får penger tilbake på skatten eller må betale restskatt. Mange synes prosessen kan være forvirrende, spesielt med alle frister og regler som må følges.
Når kommer skatteoppgjøret ditt? Hvordan kan du sjekke det, og hva gjør du hvis noe ikke stemmer? I denne guiden går vi gjennom alt du trenger å vite – fra hvordan skatteoppgjøret beregnes, til hva du skal gjøre hvis du får restskatt.
Les videre for å få full kontroll over skatteoppgjøret ditt, slik at du kan unngå ubehagelige overraskelser og sikre at alt stemmer med dine inntekter og fradrag.
Hva er skatteoppgjøret og hvordan fungerer det?
Skatteoppgjøret er en årlig avregning som viser om du har betalt riktig skatt for foregående år. Skatteetaten sammenligner hva du faktisk skulle betale i skatt, basert på inntekt, fradrag og formue, med det du allerede har betalt gjennom året. Resultatet blir enten skatt til gode (du får penger tilbake) eller restskatt (du må betale mer).
For inntektsåret 2024 sendes skatteoppgjøret ut i 2025, fra slutten av mars til slutten av oktober. Før dette må du kontrollere og levere skattemeldingen, som de fleste mottar elektronisk i mars/april. Fristen er 30. april for lønnsmottakere og pensjonister, og 2. juni for næringsdrivende. Når skatteoppgjøret er klart, får du beskjed på SMS eller e-post, og du kan sjekke det ved å logge inn på Skatteetaten (Min side) eller Altinn.
Tidslinje for skatteoppgjøret 2025 (mars–oktober 2025)
Skatteoppgjøret for 2024 (som kommer i 2025) følger en kjent tidslinje gjennom året. Her er de viktigste milepælene fra mars til oktober 2025:
- Mars 2025: I midten av mars sendes de første forhåndsutfylte skattemeldingene ut til lønnstakere og pensjonister. Skatteoppgjøret starter formelt i slutten av mars – fra da av begynner Skatteetaten å utarbeide de første skatteoppgjørene.
- April 2025: Alle privatpersoner har mottatt sin skattemelding innen 11. april. De som leverer veldig tidlig og har en enkel skattemelding kan få skatteoppgjøret allerede i april eller mai.
- Juni 2025: Juni er hovedmåneden for skatteoppgjøret for lønnsmottakere og pensjonister. De fleste får skatteoppgjøret sitt i løpet av juni. Siste skatteoppgjør før sommerpausen sendes ut i slutten av måneden.
- August 2025: Skatteetaten gjenopptar utsending av skatteoppgjør etter sommeren. Første pulje på høsten kommer i midten av august. Etter dette fortsetter skatteoppgjørene å bli sendt ut fortløpende utover høsten.
- September–oktober 2025: Næringsdrivende og de øvrige som ikke fikk oppgjør tidligere, mottar sine skatteoppgjør i disse månedene. Vanligvis har alle fått skatteoppgjøret sitt innen utgangen av oktober.
Prosessen for lønnsmottakere og pensjonister
For deg som er lønnsmottaker eller pensjonist er prosessen ganske automatisk og enkel. Du får en forhåndsutfylt skattemelding i midten av mars, som du må gå gjennom. Her er lønn, pensjon, renter, og andre opplysninger allerede fylt inn av arbeidsgivere, banker osv. Din jobb er å kontrollere at alt stemmer og eventuelt legge til manglende opplysninger eller kreve fradrag du har rett på.
Hvis alt er korrekt og du ikke har noen endringer, trenger du i praksis ikke å gjøre noe – skattemeldingen anses som levert dersom du ikke aktivt endrer noe innen fristen. De fleste lønnsmottakere og pensjonister får skatteoppgjøret i juni, men enkelte med mer kompliserte forhold kan måtte vente til høsten før deres oppgjør er klart.
Prosessen for næringsdrivende (enkeltpersonforetak og aksjeselskaper)
For næringsdrivende – enten du driver enkeltpersonforetak (ENK) eller et aksjeselskap (AS) – er det noen viktige forskjeller i prosessen:
- Skattemelding og frister: Næringsdrivende må levere skattemelding med tilhørende næringsoppgaver og vedlegg innen en senere frist enn lønnsmottakere. Fristen er normalt 31. mai året etter inntektsåret (utsatt til 2. juni 2025 siden 31. mai var en lørdag).
- Forskuddsskatt: I motsetning til lønnsmottakere som får skatt trukket automatisk, må næringsdrivende selv betale forskuddsskatt i løpet av året. Skatteetaten beregner et forhåndsskatt-beløp basert på forventet overskudd, som normalt betales i fire rater (15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember for personlig næringsdrivende).
- Skatteoppgjøret kommer senere: Næringsdrivende får som regel skatteoppgjøret sitt senere på året enn lønnstakere. Første mulige oppgjør for næringsdrivende er i august 2025, og de aller fleste enkeltpersonforetak og selskaper får skatteoppgjøret sitt i september eller oktober 2025.
Lese også: Hva er trinnskatt? En enkel forklaring
Skatt til gode eller restskatt?
Skatt til gode – penger tilbake
Hvis skatteoppgjøret viser at du har betalt for mye skatt, vil du få tilbakebetalt beløpet automatisk til den bankkontoen du har registrert hos Skatteetaten. Pengene utbetales som regel 1–2 uker etter at skatteoppgjøret er klart.
Restskatt – du skylder penger
Dersom du har betalt for lite skatt, vil du få restskatt. Skatteetaten sender faktura med beløp og betalingsfrist. Er restskatten over 1 000 kr, vil den deles opp i to betalinger. Betaler du for sent, vil det påløpe renter.
Slik sjekker du skatteoppgjøret
Når skatteoppgjøret ditt er klart, får du en melding fra Skatteetaten. Da logger du inn på Min side hos Skatteetaten eller i Altinn for å lese dokumentet.
Etter å ha sjekket skatteoppgjøret bør du:
- Kontrollere tallene – Stemmer inntektene, fradragene og formuen?
- Håndtere betaling eller tilbakebetaling – Sørg for at du betaler restskatten i tide, eller at du har riktig kontonummer registrert for tilbakebetaling.
- Juster skattekortet ved behov – Hvis du ofte får restskatt eller mye til gode, bør du justere skattekortet for inneværende år.
Skattesatser for inntektsåret 2024 (skatteoppgjør i 2025)
Inntektsskatt (alminnelig inntekt)
Ordinær inntektsskatt: Skatt på alminnelig inntekt for personer er 22 % i 2024. Denne satsen gjelder samlet for kommune- og fylkesskatt samt fellesskatt til staten. Unntak: For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen på 18,5 %, som et regionalt skattefritak. Inntektsskatten på alminnelig inntekt for selskaper er også 22 % (uendret).
Trinnskatt (progressiv skatt på personinntekt)
Trinnskatt: Personinntekt (lønn, trygd og næringsinntekt før fradrag) ilegges en progressiv trinnskatt i fem trinn. Satsene og innslagspunktene for 2024 er som følger:
| Trinn | Personinntekt (NOK) | Sats |
|---|---|---|
| Trinn 1 | 208 051 – 292 850 | 1,7 % |
| Trinn 2 | 292 851 – 670 000 | 4,0 % |
| Trinn 3 | 670 001 – 937 900 | 13,6 % |
| Trinn 4 | 937 901 – 1 350 000 | 16,6 % |
| Trinn 5 | 1 350 001 og over | 17,6 % |
(Inntekt under 208 050 kr ilegges ikke trinnskatt.) Skattesatsene i trinn 1 og 2 ble videreført uendret fra året før, mens satsene i trinn 3, 4 og 5 er økt med 0,1 prosentenhet fra 2023. Innslagspunktene (grensene) er justert opp omtrent i takt med lønnsveksten, med unntak av øverste trinn.
Trygdeavgift
Trygdeavgift: Dette er medlemsavgiften til folketrygden som beregnes av personinntekt. I 2024 gjelder tre satser:
- Arbeidsinntekt (lønn/trygd): 7,8 %
- Næringsinntekt (annen enn fiske): 11,0 %
- Pensjonsinntekt: 5,1 %
Man betaler ingen trygdeavgift hvis personinntekten er under 69 650 kr (den nedre beløpsgrensen). Ved inntekt like over denne grensen fases trygdeavgiften inn med en opptrappingssats på 25 %, slik at man gradvis betaler full trygdeavgift ved høyere inntekter. (Merk: “Frikort”-grensen for skattefritak er 70 000 kr i 2024, som henger sammen med denne nedre grensen.
Formuesskatt
Formuesskatt: Nettoformue beskattes kommunalt og statlig. Bunnfradraget (skattegrensen) er 1,7 millioner kroner for enkeltpersoner (dobbel for ektefeller som lignes sammen, dvs. 3,4 mill. kr).
- Kommunal formuesskatt: 0 % under bunnfradraget, og 0,7 % av formue over 1,7 mill. kr.
- Statlig formuesskatt: 0 % under 1,7 mill. kr, og 0,3 % av formue over 1,7 mill. kr (trinn 1). For nettoformue over 20 mill. kr (trinn 2) ilegges ytterligere 0,4 % statlig skatt på den overskytende delen. Dette innebærer en samlet formuesskattesats på 1,1 % for formue over 20 mill. (0,7 % + 0,3 % + 0,1 %).
Verdsettingsrabatter gjelder som før: for eksempel verdsettes primærbolig til 25 % av markedsverdi (med 70 % av verdien over 10 mill.), sekundærbolig til 100 %, aksjer/næringseiendom til 80 % og driftsmidler til 70 %. Satsene og rabattene for formuesskatt i 2024 er uendret fra 2023.
Lese også: Halv Skatt i Desember – Hva Betyr det Egentlig?
Andre relevante satser og fradrag
- Personfradrag (klasse 1): 88 250 kr i 2024, opp justert fra 79 600 kr i 2023. Dette personlige bunnfradraget trekkes fra alminnelig inntekt før beregning av inntektsskatt. Økningen (ca. 10,9 %) gjør at man kan tjene noe mer før man betaler skatt på alminnelig inntekt.
- Minstefradrag: Standardfradraget for arbeidsinntekt er 46 % av lønnen (maksimalt 104 450 kr), og for pensjonsinntekt 40 % (maks 86 250 kr). Satsene og maksimalt beløp er uendret fra 2023 (dvs. reelt litt strammere, siden beløpsgrensene ikke er justert opp).
- Finnmarksfradrag: Personer bosatt i Finnmark eller Nord-Troms får et særfradrag. For 2024 er dette økt til 30 000 kr (fra 20 550 kr i 2023).
Endringer fra tidligere år (2023 → 2024)
- Inntektsskatt: Satsen på alminnelig inntekt (22 %) forble uendret fra 2023. Personfradraget ble derimot økt betydelig, noe som reduserer skatten for alle i skatteposisjon.
- Trinnskatt: Det ble gjort justeringer for å skjerpe beskatningen av høye inntekter. Satsene i trinn 3, 4 og 5 økte med 0,1 %-poeng (fra hhv. 13,5 %, 16,5 % og 17,5 % året før). Samtidig ble øverste innslagspunkt satt ned fra 1,5 mill. kr i 2023 til 1,35 mill. kr i 2024, slik at flere omfattes av toppskatten. Lavere trinn ble justert opp omtrent med lønnsveksten (ca. 4–5 %).
- Trygdeavgift: Satsene for lønns- og næringsinntekt ble satt ned med 0,1 %-poeng fra 2023 til 2024. (For 2023 var satsene hhv. 7,9 % og 11,1 %, mens pensjonssatsen var uendret 5,1 %.) Nedre grense for trygdeavgift forble 69 650 kr (ingen endring).
- Formuesskatt: Ingen endringer i sats eller beløpsgrenser fra 2023 til 2024 – satsene (0,7 % + 0,3 %) og bunnfradraget (1,7 mill. kr) ble videreført uendret. (Verdsettingsrabattene ble heller ikke endret.)
- Andre fradrag: Minstefradragene ble holdt nominelt uendret fra 2023, mens Finnmarksfradraget ble økt (fra 20 550 til 30 000 kr) som nevnt. Personfradraget økte med 10,9 %.
Hva gjør du hvis skatteoppgjøret ikke stemmer?
Hvis du oppdager feil i skatteoppgjøret ditt, er det viktig å handle raskt. Først bør du nøye gå gjennom opplysningene for å finne ut hva som ikke stemmer. Sjekk inntektene, fradragene og eventuelle andre poster som påvirker beregningen av skatten din. Ofte kan feil skyldes manglende eller uriktige opplysninger i skattemeldingen.
Dersom du mener at skatteoppgjøret er feil, kan du selv endre opplysningene i skattemeldingen ved å levere en ny versjon på Skatteetaten sine nettsider. Dette kan gjøres i inntil tre år etter innleveringsfristen. Hvis endringen påvirker skatten din, vil du få et nytt skatteoppgjør.
Hvis du er uenig i Skatteetatens beregning, kan du sende en formell klage. Dette må gjøres skriftlig innen seks uker etter at skatteoppgjøret er mottatt. I klagen må du forklare hva du mener er feil og legge ved relevant dokumentasjon. Skatteetaten vil deretter vurdere saken din og gi en tilbakemelding.
Har du fått restskatt som du mener er feil, må du likevel betale innen fristen for å unngå renter. Hvis klagen fører til en endring i din favør, vil du få tilbakebetalt det du har betalt for mye. Derfor er det viktig å følge med og reagere dersom skatteoppgjøret ditt ikke stemmer.
Vanlige spørsmål om skatteoppgjør
Hvorfor fikk jeg restskatt?
Du kan få restskatt hvis du har betalt for lite i forskuddsskatt gjennom året. Dette skjer ofte hvis du har hatt flere arbeidsgivere, fått ekstra inntekter, eller hatt for lave forskuddstrekk på skattekortet. Det kan også skyldes endringer i fradrag eller manglende opplysninger i skattemeldingen.
Når får jeg tilbakebetalt skatt til gode?
Tilbakebetaling skjer fortløpende fra april til oktober, avhengig av når skatteoppgjøret ditt blir ferdig behandlet. Hvis du har oppgitt en bankkonto til Skatteetaten, blir pengene overført direkte dit. Uten registrert konto vil du få et utbetalingskort som må løses inn manuelt.
Hva skjer hvis jeg ikke betaler restskatten i tide?
Hvis du ikke betaler restskatten innen fristen, vil det påløpe renter. Ved store restskattbeløp kan Skatteetaten kreve tvangsinndrivelse, for eksempel gjennom trekk i lønn eller trygd. Har du betalingsproblemer, kan du søke om en betalingsutsettelse eller nedbetalingsplan.
Kan jeg endre skatteoppgjøret etter at det er sendt ut?
Ja, du kan korrigere opplysningene i skattemeldingen inntil tre år etter innleveringsfristen. Hvis du mener at skatteoppgjøret er feil, kan du også sende en klage innen seks uker etter at oppgjøret er mottatt. Skatteetaten vil deretter vurdere saken din.
Hvordan kan jeg unngå restskatt neste år?
For å unngå restskatt kan du kontrollere og oppdatere skattekortet ditt gjennom året. Pass på at inntektene og fradragene dine er riktig oppført, spesielt hvis du har flere inntektskilder eller økonomiske endringer. Du kan også betale inn ekstra forskuddsskatt hvis du ser at du ligger an til restskatt.
Oppsummering
Skatteoppgjøret for 2024 skjer i 2025, og de aller fleste vil ha fått det mellom juni og oktober. Pass på fristene for skattemeldingen, følg med på melding fra Skatteetaten, og håndter resultatet (penger tilbake eller restskatt) på en fornuftig måte. Med god oversikt og litt planlegging slipper du stress – da blir skatteoppgjøret bare en rutine som bekrefter at skatten din for 2024 er korrekt gjort opp.
