Norsk Standard Kontoplan i praksis: Eksempler og tilpasninger

God regnskapsføring er en av de viktigste byggesteinene for en sunn og lønnsom drift i enhver bedrift. Enten du driver et lite enkeltpersonforetak eller en større virksomhet, er det avgjørende å ha oversikt over økonomiske transaksjoner for å ta riktige beslutninger. I Norge benytter de fleste seg av Norsk Standard Kontoplan (NS 4102) som et felles rammeverk for å sikre oversikt, struktur og konsistens i regnskapsføringen.

I denne bloggposten skal vi se nærmere på hva Norsk Standard Kontoplan er, hvordan den er bygget opp, og hvorfor den er et så nyttig verktøy for bedrifter som ønsker en ryddig og forståelig regnskapspraksis. Vi vil også gå gjennom vanlige utfordringer, gi praktiske tips for implementering, og vise til nyttige ressurser for videre fordypning. Målet er å gi deg en god innføring i dette sentrale hjelpemiddelet, slik at du kan utnytte fordelene ved en standardisert kontoplan i egen virksomhet.

Hvorfor bruke Norsk Standard Kontoplan?

Det finnes flere gode grunner til at Norsk Standard Kontoplan (NS 4102) er en fornuftig løsning for mange norske virksomheter:

1. Standardisering og gjenkjennelse:
   Ved å følge en felles mal for regnskapsføring, blir det enklere å sammenligne egne tall med andres og å videreføre arbeid mellom ulike avdelinger, regnskapsførere og revisorer. Alle vil gjenkjenne kontoplanen og forstå hva ulike posteringer innebærer.
   
2. Forenklet kommunikasjon:
   Når man bruker samme kontonumre, blir det lettere å kommunisere med eksterne parter som investorer, banker og offentlige myndigheter. Dette kan spare tid, redusere misforståelser og bidra til å vise at virksomheten følger god regnskapsskikk.
   
3. Oversikt og kontroll:
   En veltilpasset kontoplan gir bedre oversikt over inntekter, utgifter, eiendeler og forpliktelser. Med klare kategorier er det enkelt å se hvor pengene kommer fra og hvor de går, noe som igjen gir et bedre beslutningsgrunnlag for ledelsen.
   
4. Overholdelse av lover og regler:
   Norsk Standard Kontoplan er bygget for å ivareta bokføringsloven, god regnskapsskikk og andre aktuelle forskrifter. Bruk av standarden minimerer risikoen for feil eller mangler som kan føre til reaksjoner fra myndighetene.
   
5. Skalerbarhet og fleksibilitet:
   Selv om den har en fast struktur, kan NS 4102 tilpasses ulike bransjer og bedrifter i alle størrelser. Om man trenger flere detaljer eller færre, kan man utvide eller begrense kontoplanen uten å gå på kompromiss med standardens grunnprinsipper.

Lese også: Halv Skatt i Desember – Hva Betyr det Egentlig?

Norsk Standard Kontoplan (NS 4102) – En detaljert gjennomgang

Norsk Standard Kontoplan (NS 4102) er den mest brukte kontoplanen i Norge for bokføring. Formålet med standarden er å sikre at alle virksomheter fører regnskap på en ensartet måte, ved å strukturere økonomiske transaksjoner i et felles rammeverk. Kontoplanen skiller systematisk mellom inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld, noe som gir et oversiktlig regnskap og forenkler rapportering til myndigheter og interessenter. NS 4102 oppfyller også regnskapslovens krav til spesifikasjon, og selv om loven ikke krever å bruke akkurat denne planen, velger de fleste norske virksomheter å benytte den for enkelhets skyld.

Kontoplanen består av firesifrede kontonumre inndelt hierarkisk i kontoklasser, kontogrupper og individuelle kontoer. Det første sifferet i kontonummeret angir kontoklassen (type konto), det andre sifferet angir kontogruppen (underkategori), og de to siste sifrene angir selve kontoen. For eksempel tilhører konto 1080 Goodwill kontogruppe 10 (immaterielle eiendeler) under kontoklasse 1 (eiendeler). Slik oppbygging gjør det enkelt å finne fram: kontonummer som begynner på 1 er alltid eiendeler, 2 alltid egenkapital/gjeld osv.

NS 4102 er delt inn i åtte kontoklasser (1–8). Kontoklasse 1 og 2 utgjør balansen (eiendeler, egenkapital og gjeld), mens kontoklasse 3 til 8 utgjør resultatregnskapet (inntekter og kostnader). Nedenfor følger en gjennomgang av hver kontoklasse med forklaring og eksempler på kontoer.

Kontoklasse 1 – Eiendeler (1000–1999)

Kontoklasse 1 omfatter eiendeler virksomheten eier – alt av verdi som bedriften disponerer. Dette inkluderer både anleggsmidler (varige eiendeler som skal være i bruk over tid) og omløpsmidler (midler som er kortsiktige eller i omløp). Typiske undergrupper i denne klassen er immaterielle eiendeler, driftsmidler, finansielle anleggsmidler, varelager, kundefordringer og bank/kontanter.

• Anleggsmidler: Kontoer for varige eiendeler som skal brukes over flere år. For eksempel:
  
  • 1000 Forskning og utvikling – aktiverte utgifter til FoU (immateriell eiendel).
  • 1100 Bygninger – bygninger og fast eiendom som eies av selskapet.
  • 1200 Maskiner og anlegg – maskiner, kjøretøy og utstyr i drift.
  • 1280 Kontormaskiner – f.eks. datautstyr (inventar).
• Finansielle anleggsmidler: Langsiktige investeringer. For eksempel konto 1300 Investeringer i datterselskaper (aksjer i datterselskap).
  
• Omløpsmidler: Kontoer for kortsiktige eiendeler. Eksempler:
  
  • 1400 Varelager råvarer – råvarer på lager (for produksjonsbedrifter).
  • 1460 Ferdigvarer – ferdige egentilvirkede varer på lager.
  • 1500 Kundefordringer – utestående fordringer på kunder (fakturaer som kunder skylder).
  • 1570/1580 Andre kortsiktige fordringer – f.eks. forskudd til ansatte eller andre fordringer.
  • 1900 Kontanter – kontantbeholdning.
  • 1920 Bankinnskudd – bankkonto (penger innestående i bank).

Disse eiendelene står i balansen på debetsiden (aktivasiden) og viser hvordan bedriftens midler er anvendt i form av eiendeler. Kontoklasse 1 skal gi et oversiktlig bilde av hva bedriften eier.

Lese også: Hva er Naturalytelser? – En Omfattende Guide

Kontoklasse 2 – Egenkapital og gjeld (2000–2999)

Kontoklasse 2 viser hvordan eiendelene er finansiert – det vil si selskapets egenkapital og forpliktelser (gjeld). Her finner vi kontoer for investert egenkapital fra eierne, opptjente overskudd, låneopptak og andre former for gjeld. Sammen med klasse 1 utgjør dette balansen i regnskapet (klasse 1 eiendeler på debet, og klasse 2 egenkapital/gjeld på kredit).

Egenkapital

• 2000 Aksjekapital – innskutt kapital fra aksjonærene (for AS).
• 2050 Annen egenkapital – opptjent egenkapital/tilbakeholdt overskudd som ikke er bundet i aksjekapital.
• 2080 Udekket tap – akkumulert underskudd (negativ egenkapital).

Langsiktig gjeld

• 2200 Konvertible lån – lån som kan konverteres til aksjer.
• 2210 Obligasjonslån – lån finansiert ved utstedelse av obligasjoner.
• 2220 Gjeld til kredittinstitusjoner – langsiktig banklån eller tilsvarende gjeld.
• 2260 Pantelån – lån sikret med pant i eiendeler.
• 2280 Ansvarlig lånekapital – f.eks. ansvarlige lån eller innskudd fra eiere i ansvarlig selskap.

Kortsiktig gjeld

• 2400 Leverandørgjeld – ubetalte regninger til leverandører (kreditorer).
• 2600 Forskuddstrekk – oppsamlet skattetrekk trukket fra ansattes lønn som skyldes skatteetaten.
• 2700 Utgående merverdiavgift – merverdiavgift (mva) som er fakturert til kunder og skal betales til staten.
• 2710 Inngående merverdiavgift – mva på kjøp (til gode/trekkes fra).
• 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift – påløpt arbeidsgiveravgift av ubetalte lønninger.
• 2800 Avsatt utbytte – utbytte vedtatt av generalforsamlingen men ikke utbetalt enda (kortfristig gjeld til eierne).
• 2900 Påløpte kostnader og 2980 Avsetninger – periodiseringer, avsetninger for påløpte utgifter eller andre forpliktelser.

Summen av egenkapital og gjeld (klasse 2) balanserer med summen av eiendelene (klasse 1). Kontoklasse 2 gir altså oversikt over hvor pengene kommer fra, enten det er fra eierne (egenkapital) eller eksterne kilder (gjeld).

Les også: Hva koster regnskapsfører for enkeltpersonforetak?

Kontoklasse 3 – Salgs- og driftsinntekter (3000–3999)

Kontoklasse 3 omfatter alle driftsinntekter – det vil si inntekter virksomheten tjener på salg av varer og tjenester i sin primære drift. Dette er starten på resultatregnskapet. Kontoene her viser hvor mye som kommer inn i bedriften gjennom ordinær virksomhet. Typisk bruker man forskjellige kontoer for ulike salgstyper, markeder eller avgiftsbehandling.

Eksempler på inntektskontoer i klasse 3:

• 3000 Salgsinntekt handelsvarer – vanlig salgsinntekt ved salg av varer (ofte standardkonto for innenlandsk salg med mva).
• 3100 Salgsinntekt tjenester – inntekt fra salg av tjenester (konsulenttjenester, håndverkertjenester, osv.).
• 3200 Salgsinntekt eksport – salg der det ikke beregnes norsk mva (eksport).
• 3600 Leieinntekt fast eiendom – inntekter fra utleie av lokaler eller eiendom.
• 3700 Provisjonsinntekt – inntekter i form av provisjoner (f.eks. agentprovisjon).
• 3800 Gevinst ved avgang av anleggsmidler – gevinst ved salg/utrangering av driftsmidler (f.eks. salg av en maskin til høyere pris enn bokført verdi).
• 3900 Annen driftsrelatert inntekt – diverse andre driftsinntekter som ikke passer i de øvrige grupper (f.eks. viderefakturering av utlegg).

Alle kontoer i 3000-serien er rene inntektskontoer. Virksomheter kan tilpasse detaljnivået etter behov – noen har én felles salgskonto for all omsetning, mens andre deler opp inntektene på flere kontoer (f.eks. etter produktgrupper, avdelinger eller prosjekter). Uansett vil totalen av klasse 3 vise de samlede driftsinntektene som danner utgangspunkt for resultatet.

Kontoklasse 4 – Varekostnader (4000–4999)

Kontoklasse 4 brukes til varekostnader, altså kostnader ved innkjøp av varer og råvarer som virksomheten skal selge videre eller bruke i produksjon. For handelsbedrifter inkluderer dette varekjøp for videresalg; for produksjonsbedrifter inkluderer det råvareforbruk og tilvirkningskostnader. Denne klassen gir oversikt over hva varene kostet, og utgjør som regel kostnaden ved solgte varer (COGS) i resultatregnskapet.

Eksempler på kontoer i klasse 4:

• 4000 Innkjøp av råvarer og halvfabrikata – kostnader til råvarer for produksjon (ofte spesifisert med mva-sats i underkonto, f.eks. 4000 for høy sats).
• 4160 Frakt, toll og spedisjon – innkjøpsrelaterte frakt- og tollkostnader (f.eks. ved import av varer).
• 4300 Innkjøp av varer for videresalg – varekostnad for innkjøp av handelsvarer (varer som skal selges videre, høy mva-sats).
• 4390 Beholdningsendring varer – justering for endring i varelager (lagerøkning eller -reduksjon). Lagerøkning føres ofte som negativ kostnad (inntekt) og reduksjon som kostnad.
• 4500 Fremmedytelser og underentreprise – kjøp av tjenester som inngår i produktene/tjenestene (f.eks. underleverandører, underentreprenører).
• 4900 Annen periodisering – eventuelle andre periodiseringer av varekostnader (midlertidig konto for avstemning).

Bruk av kontoklasse 4 varierer med bransjen. En butikk vil i hovedsak bruke 4000-kontoene for sine vareinnkjøp, mens en ren tjenesteleverandør (som ikke selger fysiske varer) kanskje knapt bruker klasse 4 i det hele tatt. For produksjonsvirksomheter finnes flere undergrupper (40, 41, 42, 43) for å skille råvarer, varer under tilvirkning, ferdigvarer, osv., slik at man kan beregne produksjonskostnaden. Totalt gir klasse 4 et bilde av direkte kostnader knyttet til det som selges.

Kontoklasse 5 – Lønn og personalkostnader (5000–5999)

Kontoklasse 5 omfatter personal- og lønnskostnader – alle utgifter knyttet til ansatte og godtgjørelser. Dette inkluderer lønninger, feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre ytelser, samt andre personalkostnader som ikke er direkte lønn. For mange tjenestebedrifter utgjør klasse 5 den største kostnadsgruppen, siden de ansatte er hovedressursen.

Eksempler på kontoer i klasse 5:

• 5000 Lønn til ansatte – bruttolønn til ansatte. Dette er hovedkontoen for vanlige lønnsutbetalinger.
• 5090 Periodiseringskonto lønn – brukes eventuelt til påløpt, ikke utbetalt lønn ved periodisering.
• 5180 Feriepenger, beregnet – opptjente feriepenger (lønnstillegg som utbetales neste år).
• 5182 Arbeidsgiveravgift påløpte feriepenger – arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent.
• 5200 Fri bil, 5210 Fri telefon, 5220 Fri avis – skattbare fordeler som dekkes av arbeidsgiver (firmabil, telefon, avis).
• 5290 Motkonto gruppe 52 – teknisk konto som brukes for å balansere føring av fordeler (motpost).
• 5400 Arbeidsgiveravgift – arbeidsgiveravgift av lønn (og andre ytelser) som kostnad for bedriften.
• 5420 Pensjonskostnad, innberetningspliktig – kostnader til pensjonsordning for ansatte.
• 5900 Annen personalkostnad (Gaver til ansatte) – utgifter til personalrelaterte tiltak som gaver, velferdstiltak, kantine mv.
• 5920 Yrkesskadeforsikring – forsikring for ansatte (obligatorisk yrkesskadeforsikring).
• 5930 Andre forsikringer – andre personalforsikringer dekket av arbeidsgiver (f.eks. helseforsikring).

Klasse 5 dekker med andre ord alle kostnader ved å ha ansatte. Summen av disse kostnadene gir et bilde av bedriftens personalkostnad. Merk at om eierne tar ut lønn eller godtgjørelser, vil det også komme i denne klassen (f.eks. 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA for ansvarlige selskaper).

Kontoklasse 6 – Driftskostnader (andre driftskostnader del 1) (6000–6999)

Kontoklasse 6 brukes til andre driftskostnader knyttet til selve driften av virksomheten. Her føres utgifter som husleie, strøm, telefon, kontormateriell, vedlikehold m.m. – kort sagt generelle driftsutgifter som ikke er direkte varekostnader eller lønn. Klassen omfatter også avskrivninger og nedskrivninger på eiendeler. Disse kontoene representerer ofte felleskostnader og administrative kostnader ved å drive selskapet.

Noen viktige kontogrupper og eksempler i klasse 6:

• 60 Av- og nedskrivninger:
  
  • 6000 Avskrivning på bygninger – planmessig avskrivning av bygninger og fast eiendom.
  • 6010 Avskrivning på maskiner/transportmidler – avskrivninger på kjøretøy, maskiner og inventar.
  • 6050 Nedskrivning av driftsmidler – eventuelle ekstraordinære nedskrivninger (tap) på anleggsmidler.
• 61 Frakt og transport ved salg:
  
  • 6100 Frakt, transportkostnad og forsikring – frakt og eventuelle transportforsikringer ved salg.
  • 6110 Toll og spedisjon – tollkostnader og spedisjonsgebyr ifm. vareforsendelse.
• 62 Energi og brensel (produksjon):
  
  • 6200 Elektrisitet (produksjon) – strømforbruk i produksjon eller drift av maskiner.
  • 6250 Bensin, dieselolje – drivstoff til maskiner, aggregater o.l. i driften.
• 63 Kostnader lokaler:
  
  • 6300 Leie lokaler (husleie) – månedlig husleie for kontor, lager osv.
  • 6320 Renovasjon, vann, avløp – kommunale avgifter for renovasjon/vann på leide lokaler.
  • 6340 Lys, varme – elektrisitet og oppvarming (strømregninger).
  • 6360 Renhold – renholdstjenester eller vaskemidler til lokaler.
• 64 Leie av maskiner og utstyr:
  
  • 6400 Leie maskiner – leie av produksjonsmaskiner eller verktøy.
  • 6420 Leie datasystemer – leie av IT-systemer, programvarelisenser (ASP/SaaS).
  • 6440 Leie transportmidler – leie av bil, truck eller annet kjøretøy til driften.
• 65 Mindre utstyr og verktøy (ikke aktiverbart):
  
  • 6500 Motordrevet verktøy – f.eks. drill, motorsag som ikke kapitaliseres.
  • 6540 Inventar – rimelig inventar som ikke føres som anleggsmiddel.
  • 6560 Rekvisita – forbruksartikler/kontorrekvisita (papir, toner, penner).
• 66 Reparasjon og vedlikehold:
  
  • 6600 Reparasjon og vedlikehold bygninger – utbedringer på bygningsmasse.
  • 6620 Reparasjon og vedlikehold utstyr – vedlikehold av maskiner, inventar osv.
• 67 Fremmede tjenester:
  
  • 6700 Revisjon og regnskapshonorar – utgifter til revisor og regnskapsfører.
  • 6720 Juridisk bistand – utgifter til advokat, juridisk rådgivning.
  • 6790 Annen fremmed tjeneste – andre kjøpte tjenester (IT-support, konsulenter).
• 68 Kontorkostnader, kurs o.l.:
  
  • 6800 Kontorrekvisita – (samme som 6560, kontorartikler, kan variere bruken).
  • 6820 Trykksaker – trykking av visittkort, brosjyrer, rap­porter.
  • 6860 Møter, kurs, oppdatering – kostnader til kurs, seminarer, intern opplæring.
• 69 Telefon og porto:
  
  • 6900 Telefon – telefon- og mobilkostnader.
  • 6940 Porto – portoutgifter, frimerker, postforsendelser.

Som vi ser er kontoklasse 6 svært omfattende. Den dekker alt fra avskrivninger til kontorhold, og gir dermed et bilde av de indirekte kostnadene ved å drive virksomheten – ofte kalt faste kostnader eller overhead. En tjenesteytende bedrift vil ha mye aktivitet her (f.eks. husleie, telefon, administrasjon), mens en liten nettbutikk uten egne lokaler kanskje har færre kontoer i bruk. NS 4102 tillater at man slår sammen kontoer om ønskelig; f.eks. kan et lite firma bruke én samlepost for “kontorkostnader” i stedet for å skille ut alle undergruppene hvis det gir mening.

Kontoklasse 7 – Andre driftskostnader (del 2) (7000–7999)

Kontoklasse 7 fortsetter med andre driftskostnader, og omfatter gjerne utgifter knyttet til salg, markedsføring, reiser, og diverse driftskostnader som ikke er tatt med i klasse 6. Disse to klassene (6 og 7) utgjør samlet de administrative og øvrige driftskostnader i resultatregnskapet. Klasse 7 inkluderer også noen spesielle poster som tap og avrundinger. Mange av kontoene her er valgfrie avhengig av bransje – man bruker dem dersom de er relevante.

Viktige kontogrupper og eksempler i klasse 7:

• 70 Kostnader transportmidler: Utgifter til kjøretøy i virksomheten.
  
  • 7000 Drivstoff – bensin eller diesel til firmabiler, lastebiler, maskiner.
  • 7020 Vedlikehold – service, reparasjoner på kjøretøy.
  • 7040 Forsikringer (transportmidler) – forsikring på bil/andre transportmidler.
• 71 Reisekostnader og diett: Kostnader ved reiser, samt godtgjørelser.
  
  • 7100 Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig – kilometergodtgjørelse til ansatte (må innberettes).
  • 7130 Reisekostnad, oppgavepliktig – reisekostnader (f.eks. fly, hotell) som skal innrapporteres.
  • 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig – reiser som ikke utløser rapportering (innen satser).
  • 7150 Diettkostnader, oppgavepliktig – kostgodtgjørelse (diett) over skattefri sats.
  • 7160 Diettkostnader, ikke oppgavepliktig – diett innenfor skattefrie satser.
• 72 Provisjonskostnader:
  
  • 7200 Provisjonskostnader, oppgavepliktig – f.eks. salgskommisjoner som utbetales til selgere, som må innberettes som lønn.
  • 7210 … ikke oppgavepliktig – provisjoner som ikke er lønn (f.eks. formidlingshonorar til eksterne).
• 73 Salgs-, reklame- og representasjonskostnader:
  
  • 7300 Salgskostnad – diverse kostnader knyttet til salgsarbeid (kan inkludere f.eks. salgsseminarer).
  • 7320 Reklamekostnad – annonsering, reklamekampanjer, markedsføring. (I original kontoplan finnes detaljkontoer 7321–7329 for ulike reklameformål, men disse slås ofte sammen til 7320 i forenklede kontoplaner.)
  • 7350 Representasjon, fradragsberettiget – kundemøter, bevertning som er innenfor skattefrie grenser.
  • 7360 Representasjon, ikke fradragsberettiget – representasjon utover fradragsrammen (f.eks. dyrere middager, som da ikke blir skattemessig fradrag).
• 74 Kontingenter og gaver:
  
  • 7400 Kontingenter, fradragsberettiget – medlemskontingenter til bransjeorganisasjoner o.l., fradragsberettiget.
  • 7420 Gaver, fradragsberettiget – gaver/donasjoner som er innenfor fradragsregler (typisk gaver til visse organisasjoner).
  • 7430 Gaver, ikke fradragsberettiget – gaver som ikke gir fradrag (over beløpsgrenser eller til privatpersoner).
• 75 Forsikring, garanti og service:
  
  • 7500 Forsikringspremie – forsikringer knyttet til driften (annet enn personal og transport), f.eks. ansvarsforsikring.
  • 7550 Garantikostnad – kostnader ved garantiarbeid, reklamasjoner.
  • 7560 Servicekostnad – serviceavtaler på utstyr o.l.
• 76 Lisens- og patentkostnader:
  
  • 7600 Lisensavgifter og royalties – kostnader for rettigheter, lisenser til programvare, rettighetsroyalty.
  • 7610 Patentkostnader – kostnad ved egne patenter (registrering, opprettholdelse).
  • 7620 Kostnader ved varemerker o.l. – utgifter til å registrere/holde ved like varemerker.
  • 7630 Kontroll-, prøve- og stempelavgifter – offentlige gebyrer for kontroll og sertifisering m.m.
• 77 Annen kostnad: Diverse kostnader som ikke passer inn over:
  
  • 7700 Styre- og bedriftsforsamlingsmøter – kostnader til styremøter og eventuelle bedriftsforsamlinger (møter, reise, bevertning).
  • 7710 Generalforsamling – kostnader ved generalforsamling (aksjonærmøter).
  • 7730 Kostnader ved egne aksjer – f.eks. gebyrer eller kurstap ifm. at selskapet kjøper egne aksjer.
  • 7740 Øreavrunding, MVA-oppgjør – justering for avrundingsdifferanser på merverdiavgift.
  • 7745/7746 Øreavrunding, avgiftspliktig/avgiftsfritt – avrundingsdifferanser på fakturaer o.l. (enten avgiftspliktige eller ikke).
  • 7750 Eiendoms- og festeavgifter – kommunale avgifter som ikke gikk under lokalkostnader, festeavgift tomt.
  • 7770 Bank- og kortgebyrer – gebyrer på banktjenester, korttransaksjoner.
  • 7780 Inkassogebyr og renter – kostnader ved inkasso (gebyrer, forsinkelsesrenter).
  • 7790 Diverse kostnader – en samlepost for småbeløp eller uvanlige kostnader.
• 78 Tap og lignende:
  
  • 7800 Tap ved avgang driftsmidler – bokført tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel (hvis solgt under bokført verdi).
  • 7830 Tap på fordringer – konstaterte tap på kundefordringer (når kunder ikke betaler).
  • 7820 Innkommet på tidligere nedskrevne fordringer – hvis man likevel får inn penger man hadde avskrevet som tap.
  • 7860 Tap på kontrakter – tap/kostnad ved å måtte avbryte tapsgivende kontrakter.
• 79 Periodiseringskontoer:
  
  • 7900 Beholdningsendring anlegg under utførelse – justering for pågående arbeider (prosjekter under arbeid) ved årsslutt, slik at inntekter og kostnader matcher fremdrift.
  • 7910 Ukurante varer – nedskrivning for varer som er ukurante (utgått på dato, defekte).

I praksis velger bedrifter hvilke av disse kontoene som er relevante for dem. For eksempel vil et konsulentselskap kunne ha lite eller ingen bruk for 70- og 71-gruppen (har kanskje ingen firmabil eller store reiseutgifter), mens et salgsrettet selskap vil bruke 73-gruppen flittig til markedsføring og representasjon. Klasse 7 gir fleksibilitet til å føre øvrige driftskostnader på egne kontoer for å få bedre oversikt. Mange av kostnadene her kan alternativt slås sammen under klasse 6 dersom man ønsker færre kontoer – det viktige er at totalen av klasse 6 og 7 fanger opp alle driftskostnader utenom vareforbruk og lønn.

Kontoklasse 8 – Finansposter, skatt og årsresultat (8000–8999)

Kontoklasse 8 omfatter finansinntekter og finanskostnader, samt skatt, ekstraordinære poster og disponering av årsresultat. Disse kontoene står normalt nederst i resultatregnskapet og viser inntekter og kostnader som ikke stammer fra bedriftens ordinære drift. Det kan være renteinntekter, renteutgifter, gevinst/tap på investeringer, og til slutt beregnet skattekostnad og selve årsresultatet.

Underinndeling og eksempler i klasse 8:

• 80 Finansinntekter:
  
  • 8000 Inntekt på investering i datterselskap – mottatt utbytte eller resultatandel fra datterselskaper.
  • 8040 Renteinntekter, skattefrie – renteinntekter som er skattefrie (f.eks. fra kommunale obligasjoner).
  • 8050 Annen renteinntekt – vanlige renteinntekter fra bankinnskudd o.l.
  • 8060 Valutagevinst (agio) – gevinst på valutakurser (f.eks. ved at NOK styrker seg etter at man har fordringer i utenlandsk valuta).
  • 8070 Annen finansinntekt – andre finansielle gevinster (f.eks. gevinst ved salg av aksjer).
• 81 Finanskostnader:
  
  • 8100 Verdireduksjon finansielle omløpsmidler – tap/nedskrivning på korte investeringer (f.eks. børsnoterte aksjer).
  • 8130 Rentekostnad konsern – rentekostnad på lån innen samme konsern (internt lån).
  • 8150 Annen rentekostnad – vanlige renteutgifter (f.eks. renter på banklån).
  • 8160 Valutatap (disagio) – tap på valutakurs (motsatt av konto 8060).
  • 8170 Annen finanskostnad – f.eks. bankgebyrer som ikke allerede er ført under 7770, eller tap på verdipapirer.
• 83 Skattekostnad (ordinært resultat):
  
  • 8300 Betalbar skatt – skattekostnad for året (selskapsskatt på årets resultat). Dette er den beregnede betalbare skatten på ordinært resultat.
  • 8320 Utsatt skatt – endring i utsatt skatt (midlertidige forskjeller) knyttet til ordinært resultat.
• 84/85 Ekstraordinære poster: (Disse brukes sjelden i moderne regnskap da man i utgangspunktet ikke har “ekstraordinære” poster etter IFRS, men NS4102 har rom for det)
  
  • 8400 Ekstraordinær inntekt
  • 8500 Ekstraordinær kostnad – inntekter/kostnader som er uvanlige og vesentlige, føres her adskilt fra ordinært resultat.
• 86 Skattekostnad (ekstraordinært):
  
  • 8600 Betalbar skatt, ekstraordinært – skatt på ekstraordinært resultat.
  • 8620 Utsatt skatt, ekstraordinært – utsatt skatt knyttet til ekstraordinære poster.
• 88 Årsresultat:
  
  • 8800 Årsresultat – årets resultat (overskudd eller underskudd) før disponering. Denne kontoen brukes ved avslutning av året for å overføre resultatet fra resultatregnskapet til balansen (egenkapital).
• 89 Overføringer og disponeringer:
  
  • 8900 Overføringsfond for vurderingsforskjeller – teknisk konto for disponering, sjelden brukt.
  • 8920 Avsatt utbytte – her kan utbytte også føres (noen fører utbytte på 2800 i balansen direkte, mens andre bruker 8920).
  • 8930 Konsernbidrag – avsatt konsernbidrag til/fra annet selskap.
  • 8960 Overføring annen egenkapital – overføring av resultat til annen egenkapital (brukes ved årsoppgjør for å disponere overskudd).
  • 8990 Udekket tap – disponering av underskudd (hvis det ikke kan dekkes av fond eller EK, blir det udekket tap).

Tilpasning av kontoplanen til ulike bransjer og behov

NS 4102 er en standard som passer for de fleste virksomheter, men den er også fleksibel slik at ulike bransjer kan tilpasse kontoplanen etter sine egne behov. Man kan legge til kontoer for bransjespesifikke forhold, eller slå sammen kontoer der detaljert inndeling ikke trengs. Standarden gir altså et rammeverk som kan skreddersys:

• Handelsbedrifter (butikk, engros): Disse vil typisk bruke kontoklasse 4 og 14 (varelager) mye. For eksempel vil en butikk kunne opprette egne kontoer i 3000-serien for ulike varegrupper (f.eks. 3010 Salgsinntekt klær, 3020 Salgsinntekt sko), og tilsvarende dele opp varekostnadene (4010 Varekjøp klær, 4020 Varekjøp sko) for å få bedre kontroll per varekategori. Varelagerkontoene (1400-serien) kan også deles opp på lager for forskjellige varetyper. Samtidig har en handelsbedrift kanskje mindre behov for kontoer knyttet til produksjon (62-gruppen for energi i produksjon brukes ikke) eller avanserte tjenestekontoer. Kontoplanen kan forenkles ved å utelate irrelevante kontoer.
  
• Produksjonsbedrifter (industri, håndverk): Disse drar nytte av detaljene i kontoklasse 4 og 1. NS 4102 inneholder egne kontogrupper for råvarer under tilvirkning (41xx), ferdig tilvirkede varer (42xx) og beholdningsendringer som er relevante i produksjon. En møbelfabrikk kan f.eks. bruke 4000-kontoene for trevirke og skum (råvarer), 4100-kontoene for komponenter under produksjon, og 4200-kontoene for ferdiglagde møbler. Dessuten kan de benytte 6200-serien (strøm, gass, drivstoff) for å følge med på produksjonsrelaterte energiutgifter. Produksjonsbedrifter har ofte høyere krav til nøyaktighet i varelager og produksjonskost, og kontoplanen gir mulighet til å opprette egne underkontoer under standardgruppene. Samtidig vil kanskje markedsføringskontoene i 73xx være mindre brukt dersom bedriften primært selger gjennom distributører – da kan man slå sammen reklamekostnader til én konto (f.eks. bare 7300) i stedet for å bruke alle underkontoene.
  
• Tjenesteytende virksomheter (konsulenter, IT-firma, håndverkere uten varelager): Disse har som regel lite varelager, så kontoklasse 4 brukes minimalt. Fokus vil ligge på inntektskontoer i 3000-serien (gjerne delt på tjenestetyper eller prosjekter) og kostnader i klassene 5, 6 og 7. For eksempel vil et konsulentselskap kanskje opprette flere underkontoer i 3000-serien for ulike konsulenttjenester eller prosjekter, og benytte 71xx/73xx flittig for reisekostnader til kunder og representasjon. De kan også trenge ekstra kontoer for underleverandører i tjenestesektoren (f.eks. 4500 Fremmedytelser om konsulenter leier inn underkonsulenter). På den annen side kan standardkontoer for varekjøp (40xx) deaktiveres eller utelates da de ikke er relevante. Kontoplanen kan også utvides med mer detaljerte kontoer for ulike honorartyper eller prosjektkostnader hvis man ønsker det, så lenge de plasseres i riktig kontoklasse.
  
• Bygg- og anleggsbransjen: Prosjektorienterte bransjer som bygg og anlegg vil ofte benytte både varekostnadskontoer og lønnskontoer i kombinasjon. For eksempel er konto 4500 Underentreprise viktig for å skille kostnader på innleide entreprenører. Man bruker kanskje 15xx-kontoer for kundefordringer per prosjekt (eller prosjektmoduler i regnskapssystemet i stedet for kontoer), og 79xx-kontoer for å justere pågående arbeid (f.eks. 7900 Beholdningsendring anlegg under utførelse) ved årsslutt, slik at inntekter og kostnader matcher fremdriften i prosjektene. Byggenæringen kan også ha behov for å følge med på garantiforpliktelser – da finnes f.eks. 7550 Garantikostnad i klasse 7. Kontoplanen kan her utvides med underkontoer for hvert prosjekt (prosjektnummer som tilleggssiffer, eller ved å bruke prosjektdimensjon i stedet for flere kontoer).
  
• Andre bransjer og tilpasninger: Landbruksvirksomheter kan ha spesielle behov, f.eks. konto for tilskudd og støtteordninger (1670 Krav på offentlige tilskudd). En ideell organisasjon kan legge inn kontoer for donasjoner og prosjektmidler under passende kontoklasser (inntekter i 3900-serien for gaver, kostnader i 7400-serien for utdeling av midler). Offentlige virksomheter har sin variant av standard kontoplan tilpasset offentlig regelverk, men fortsatt basert på NS 4102-strukturen. Ulike selskapsformer kan også påvirke kontobruk: Et enkeltpersonforetak (ENK) vil for eksempel ikke bruke 2000 Aksjekapital, men heller kontoer for privatuttak og egenkapital for eier. I NS 4102 for ENK erstattes aksjekapitalkontoen med 2050 Egenkapital privat og man fører uttak på egne kontoer (konto 2060 Privatuttak, 2090 Privat innskudd, e.l.). Slike justeringer sørger for at kontoplanen gir mening for den aktuelle virksomheten.

Vanlige utfordringer og feil i bruk av Norsk Standard Kontoplan

Feilkategorisering av kostnader og inntekter:
En av de vanligste fallgruvene er at transaksjoner ikke bokføres på riktig konto. For eksempel kan visse kostnader ende opp som varekostnader (klasse 4), selv om de egentlig tilhører andre driftskostnader (klasse 6 eller 7). Denne typen feilposteringer gir et forvrengt bilde av kostnadsfordelingen og kan gjøre det vanskelig å sammenligne resultatene med både bransjestandarder og tidligere perioder.

For detaljert eller for grovmasket kontoplan:
Noen virksomheter velger en svært omfattende kontoplan med mange underkontoer. Dette gir grundig innsikt, men kan også bli tungvint å håndtere og vanskelig å vedlikeholde. I motsatt ende av skalaen kan en for grovmasket kontoplan gjøre det utfordrende å få tilstrekkelig innsikt i de økonomiske tallene. Dermed gjelder det å finne en balanse mellom detaljeringsgrad og oversikt.

Manglende oppdatering ved organisatoriske endringer:
Når en bedrift endrer struktur, lanserer nye prosjekter, produktlinjer eller avdelinger, oppstår gjerne behov for justeringer i kontoplanen. Hvis disse justeringene blir glemt eller oversett, kan det føre til uklare posteringer og skape usikkerhet rundt hvilke kontoer som skal benyttes. Tilsvarende gjelder ved endringer i bransjekrav og regelverk, der kontoplanen må holde tritt med eventuelle nye eller endrede krav til bokføring.

Dårlig rapportering av merverdiavgift (mva):
Feil bruk av kontoer for inngående eller utgående merverdiavgift er en vanlig årsak til at virksomheter enten betaler for mye eller for lite mva. Dette kan føre til kostbare korreksjoner i etterkant og i verste fall gebyrer fra myndighetene. Situasjonen kompliseres ytterligere av unntak og forskjellige satser, slik som ved eksport eller redusert merverdiavgift.

Utilstrekkelig kommunikasjon med regnskapsfører/revisor:
Hvis personen som fører regnskap ikke har tilstrekkelig regnskapsfaglig kompetanse, eller om kommunikasjonen med en ekstern regnskapsfører/revisor er mangelfull, øker faren for misforståelser og feilposteringer. Jevn kontakt med fagkyndige kan bidra til at feil oppdages tidlig og at føringene justeres underveis.

Ufullstendige dokumentasjonsrutiner:
God dokumentasjon av bilag er avgjørende for å kunne velge riktig konto. Manglende eller utydelige underlag gjør det vanskelig å få en fullstendig oversikt over hvilken type kostnad eller inntekt som er bokført. Foruten å øke risikoen for feil i årsoppgjøret, kan svikt i dokumentasjonsrutinene dessuten føre til brudd på bokføringsreglene.

Ignorering av periodisering:
Periodisering av inntekter og kostnader sikrer at de bokføres i korrekt regnskapsperiode. Dersom en bedrift ignorerer dette eller periodiserer feil, vil regnskapet gi et misvisende bilde av selskapets reelle økonomiske situasjon. Dette blir særlig relevant for sesongbaserte bedrifter eller prosjekter som strekker seg over flere perioder, der riktig periodisering er viktig for å få et rettvisende bilde av fortjenesten underveis.

Konklusjon

Norsk Standard Kontoplan er et viktig fundament for god regnskapsføring i Norge. Den gir en oversiktlig og velprøvd struktur som gjør det enklere å sammenligne regnskapstall og oppfylle lovpålagte krav. En riktig implementert kontoplan sikrer også bedre styringsinformasjon, slik at virksomheten kan ta velbegrunnede beslutninger. Ved å unngå vanlige feil, følge bransjens standarder og holde seg oppdatert på regelverksendringer, kan bedrifter dra fullt utbytte av det verdifulle verktøyet som NS 4102 utgjør.