Å starte egen bedrift som enkeltpersonforetak (ENK) kan være en spennende prosess for gründere. Samtidig er det viktig å ha oversikt over hvilke kostnader som følger med, både ved oppstart og i den daglige driften.
Nedenfor følger en omfattende guide til kostnadsbildet for enkeltpersonforetak – fra registreringsgebyrer og driftsutgifter til skatteregler, og en sammenligning med aksjeselskap (AS).
Vi tar også med råd om regnskap og bokføring, samt nevner noen anerkjente regnskapsfirmaer som kan hjelpe deg på veien.
Oppstartskostnader for enkeltpersonforetak
Registrering og gebyrer:
I 2025 koster det 2 683 kroner å registrere et enkeltpersonforetak elektronisk i Enhetsregisteret. Alle ENK må minst registreres i Enhetsregisteret for å få et organisasjonsnummer.
I noen tilfeller må foretaket også registreres i Foretaksregisteret – for eksempel hvis du skal drive med visse typer virksomhet. Typiske tilfeller der Foretaksregisteret kreves, er dersom du driver handel med innkjøpte varer for videresalg, planlegger å ha over fem ansatte, skal tilby betalingstjenester eller ta pant i varelager/kjøretøy.
Hvis du må (eller velger å) registrere ENK i Foretaksregisteret, kommer et ekstra gebyr. Nye foretak som registreres samtidig i både Enhets- og Foretaksregisteret betaler 3 379 kroner ved elektronisk registrering.
Merk at dersom du først bare registrerer i Enhetsregisteret og senere i Foretaksregisteret, betaler du to gebyrer – det kan derfor lønne seg å registrere begge samtidig om du uansett trenger Foretaksregisteret.
Andre oppstartskostnader:
Selve etableringen av et enkeltpersonforetak krever ikke innskutt kapital slik et AS gjør – det er intet minimumskrav til egenkapital for ENK. Likevel kan det oppstå andre oppstartskostnader avhengig av virksomheten din.
Vanlige utgifter i starten kan være kjøp av utstyr, verktøy eller varelager, eventuell opprettelse av nettside og domenenavn, markedsføring, samt banktjenester. Mange velger å opprette en egen bedriftsbankkonto ved oppstart – enkelte banker tilbyr dette uten etableringsgebyr, mens andre kan ha et lite oppstartsgebyr.
I tillegg må du vurdere om du trenger spesielle tillatelser eller lisenser i din bransje; disse kan medføre søknadsgebyrer.
Tips: Du kan få skattefradrag for oppstartskostnader du har hatt i inntil fem år før oppstarten. Skatteetaten lar nye næringsdrivende trekke fra nødvendige utgifter brukt på å etablere virksomheten.
Dette betyr at hvis du for eksempel har kjøpt PC, verktøy eller betalt gebyrer før selskapet formelt ble registrert, kan du føre disse som fradrag når du leverer skattemeldingen for første driftsår. Husk å ta vare på kvitteringer og dokumentasjon for alle oppstartskostnader.
Les også: Hva er Naturalytelser? – En Omfattende Guide
Løpende kostnader i driften av enkeltpersonforetak
Når foretaket er i gang, vil du få en del løpende driftsutgifter. Disse varierer med type virksomhet og omfang, men her er noen typiske faste kostnader for et enkeltpersonforetak:
Regnskapsføring og programvare
Enten du fører regnskapet selv eller bruker en regnskapsfører, vil det som regel påløpe en kostnad. Velger du å gjøre det selv, trenger du gjerne et regnskapsprogram (for eksempel Fiken, Tripletex, Visma eAccounting eller Conta) med månedlig abonnement.
Slike programmer koster ofte noen hundrelapper per måned, avhengig av funksjonalitet. Har du regnskapsfører, vil du betale honorar – dette kan variere fra noen få tusenlapper i året for et lite foretak (hvis du gjør mye selv), til mer dersom alt settes bort.
Det fine er at selve enkeltpersonforetaket i seg selv ikke har noen årlige gebyrer – det er ingen årsavgift for å opprettholde et ENK. Likevel vil de fleste ha behov for tjenester som medfører løpende kostnader, som nettopp regnskap, fakturaprogram og lignende.
Forsikringer
Som innehaver av enkeltpersonforetak har du personlig ansvar for alt som skjer i virksomheten, så det kan være lurt å tegne noen forsikringer. Har du ansatte, er yrkesskadeforsikring lovpålagt.
For deg selv som eier er ingen forsikring obligatorisk, men mange velger frivillige ordninger: for eksempel sykepengeforsikring (for å få bedre dekning enn minimum, siden selvstendig næringsdrivende først får sykepenger fra dag 17), ulykkesforsikring, behandlings-/helseforsikring eller ansvarsforsikring som dekker eventuelle erstatningskrav fra kunder. Hvilke forsikringer som er hensiktsmessige, vil variere med bransjen og risikoen i din virksomhet.
les også: Hvordan opprette et holdingselskap – Steg for steg
Telefon, internett og kontor
De fleste må regne med utgifter til telefon og internett. Hvis du driver hjemmefra, kan du ha noe fradrag for bruk av hjemmekontor, men uansett vil abonnement på telefon og bredbånd være løpende poster.
Driver du fra et leid lokale eller kontorfellesskap, kommer husleie og felleskostnader som faste utgifter. Kontormateriell, programvare og utstyr som må fornyes (f.eks. toner, lisenser, skytjenester) er også driftskostnader å ta høyde for.
Bank og betalingstjenester
En bedriftskonto med nettbank gir oversikt, men banker tar gjerne et månedlig gebyr for konto og transaksjoner. Det kan dreie seg om alt fra 50 til et par hundre kroner pr. måned, avhengig av bank og tjenestepakke.
Har du betalingsterminal, VIPPS Bedrift eller andre betalingstjenester, kommer det ofte transaksjonsgebyrer eller månedsavgifter.
Andre avgifter og medlemskap
Avhengig av virksomheten kan det være aktuelle bransjeorganisasjoner eller fagforeninger å være med i, som krever en årsavgift. Dette er frivillig, men kan gi fordeler som tilgang på juridisk bistand, kurs eller forsikringsordninger.
Hvis du har kjøretøy i firmaet (f.eks. varebil), må du også regne med årsavgift/trafikkforsikringsavgift, drivstoff/strøm og vedlikehold som del av driftskostnadene.
Husk at en del av disse utgiftene er fradragsberettiget, dvs. de reduserer det skattemessige overskuddet ditt. Det gjelder å finne balansen – holde kostnadene lave nok til at bedriften går rundt, men samtidig investere i nødvendige ting som gjør at du kan drive effektivt og sikkert.
Skatter og avgifter for enkeltpersonforetak
Som eier av et enkeltpersonforetak er det du personlig som skattlegges for overskuddet bedriften genererer. Det er ingen separat bedriftsbeskatning slik aksjeselskaper har – alt overskudd anses som din personlige inntekt. Her er de viktigste skatte- og avgiftsforpliktelsene du må ha kontroll på:
Inntektsskatt på overskudd (forskuddsskatt):
I et ENK betaler du skatt av overskuddet i samtidige år som det opptjenes, gjennom ordningen forskuddsskatt. Det betyr at du må estimere hvor stort overskudd du kommer til å ha, og melde inn dette til Skatteetaten via skattekortet.
Basert på beløpet beregnes forskuddsskatten, som betales i fire terminer i året (15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember). Skattesatsen er progressiv – den avhenger av hvor høy samlet inntekt du har (både fra næring og eventuell lønn).
For de fleste vil skatten utgjøre et sted mellom 33 % og 50 % av overskuddet. Dette inkluderer trygdeavgift og trinnskatt. Enkeltpersonforetak betaler nemlig en noe høyere trygdeavgift på næringsinntekt enn det som gjelder for vanlige lønnsinntekter.
Over en viss inntekt kommer også trinnskatt (progressiv skatt i flere trinn). Det finnes ingen bunnfradrag – tjener foretaket ditt penger, skal overskuddet skattlegges fra første krone.
Eksempel: Hvis du har 200 000 kroner i overskudd et år og ingen annen inntekt, vil du kanskje ende opp med rundt 70 000 kroner i skatt. Har du derimot 600 000 i overskudd, kan skatten nærme seg 50 % når trygdeavgift og trinnskatt regnes med. Det er derfor lurt å sette av penger til skatt løpende gjennom året, så du unngår overraskelser.
Merverdiavgift (MVA/moms)
MVA er en indirekte skatt på salg av varer og tjenester. Du trenger ikke registrere foretaket i Merverdiavgiftsregisteret med én gang du starter – kun når omsetningen din har oversteget 50 000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode.
Under denne grensen skal du ikke legge på MVA på fakturaene dine. Når du passerer 50 000 kr og blir MVA-pliktig, må du begynne å legge til MVA på fakturaene dine (normalt 25 % for de fleste varer og tjenester). Du vil da også få fradrag for MVA på ting du kjøper til virksomheten.
Å være MVA-registrert medfører at du må levere MVA-melding (momsoppgjør) jevnlig – som hovedregel annenhver måned (6 terminer i året). For små foretak med under 1 million i omsetning kan det i enkelte tilfeller være aktuelt med årsoppgave i stedet for terminoppgaver. Husk at MVA du krever inn ikke er dine penger – sett dem til side, så du har til betaling ved forfall.
Trygdeavgift og sosiale avgifter
Som nevnt er trygdeavgiften for næringsdrivende noe høyere enn for lønnsmottakere (for tiden ca. 10,9 % på næringsinntekt mot lavere sats for lønn). Denne inngår i skatteprosenten du betaler via forskuddsskatten.
Til gjengjeld opptjener du rett til visse ytelser i folketrygden. Det er viktig å merke seg at selvstendig næringsdrivende har begrenset rett på sykepenger – du får kun 80 % dekning fra 17. sykedag, og ingen rett på dagpenger ved arbeidsledighet.
Arbeidsgiveravgift og lønnskostnader (hvis du har ansatte)
I et ENK kan du ikke ansette deg selv, men du kan ansette andre. Har du ansatte, må du registrere deg som arbeidsgiver og betale arbeidsgiveravgift av lønnen deres.
Arbeidsgiveravgiften beregnes av bruttolønn og satsen avhenger av hvor virksomheten er lokalisert. I tillegg må du foreta forskuddstrekk i lønn (trekke skatt for de ansatte) og innbetale dette, samt levere a-meldinger hver måned.
Også kostnader som obligatorisk tjenestepensjon for ansatte og feriepenger kommer inn som løpende kostnader. For mange som driver små foretak alene, er nettopp det at man slipper arbeidsgiveravgift på eget uttak en grunn til å drive som ENK – i et AS må man normalt ta ut lønn og da betale arbeidsgiveravgift, mens i ENK tar du ikke ut lønn til deg selv, men disponerer overskuddet fritt.
Sammenligning mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap (ENK vs. AS)
Mange som starter for seg selv lurer på om de bør velge enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Det er flere juridiske og økonomiske forskjeller mellom disse to selskapsformene, og hva som lønner seg kommer an på situasjonen din. Her er en detaljert sammenligning av hovedpunktene:
Ansvar og risiko
I et enkeltpersonforetak er du og firmaet juridisk sett én og samme person. Du har ubegrenset personlig ansvar for all gjeld og forpliktelser i virksomheten. Det vil si at dersom foretaket ikke kan betale regningene, kan kreditorene kreve penger direkte fra deg personlig – dine private eiendeler kan risikeres.
I et aksjeselskap er derimot selskapet en egen juridisk enhet, og eierne har begrenset ansvar, normalt begrenset til den kapitalen som er skutt inn. Dette begrensede ansvaret gjør AS til en tryggere form dersom det er betydelig risiko for gjeld eller erstatningsansvar i driften.
Eksempel: Hvis du som ENK-eier pådrar deg 500 000 kroner i gjeld i forbindelse med driften, og firmaet ikke kan betale, så hæfter du personlig for hele beløpet – det kan i verste fall innebære salg av private eiendeler. Hadde du drevet som AS, ville selskapet formelt skylde pengene, og du ville ikke dekke gjelden privat (med mindre du har gitt personlig garanti).
Startkapital og etablering
Et ENK er svært enkelt å komme i gang med. Det kreves ingen minimumskapital – du kan i prinsippet starte uten penger på bok (bortsett fra registreringsgebyret). Et aksjeselskap har derimot et krav om minst 30 000 kroner i aksjekapital ved stiftelsen.
Disse pengene kan brukes i driften etter stiftelsen, men du må ha dem tilgjengelig for å få registrert selskapet. I tillegg er registreringsgebyret for AS høyere enn for ENK – typisk 5–6 000 kroner ved elektronisk registrering i Foretaksregisteret.
Det er også flere formaliteter ved oppstart av AS: utarbeidelse av stiftelsesdokument, vedtekter og bekreftelse på kapitalinnskudd fra bank/revisor. Oppsummert: ENK har lave kostnader og få formelle krav ved oppstart, mens AS har høyere kostnader og flere krav.
Skatt, overskudd og uttak
Skatteregimet er forskjellig for ENK og AS. Et enkeltpersonforetak skattlegger overskuddet som personlig inntekt, med en sats som kan bli høy (opp mot 50 % ved høye inntekter). Fordelen er at du kan ta ut penger fra foretaket når du vil, uten ekstra formaliteter.
I et aksjeselskap skattlegges først selskapets overskudd med 22 % selskapsskatt. Hvis du lar pengene stå igjen i selskapet, beskattes de ikke ytterligere før uttak. Tar du ut penger som lønn eller utbytte, betaler du personlig skatt, men du har samtidig muligheten til å tilpasse uttak og reinvestere overskuddet med lavere skattesats på selskapets nivå.
Små overskudd kan ofte skattlegges noe gunstigere i ENK, mens AS-strukturen kan være mer lønnsom for større overskudd.
Disponering av penger og privatøkonomi
I ENK står du fritt til å disponere foretakets penger som du vil, siden det ikke er noe skille mellom privat og bedriftsøkonomi. Du kan når som helst gjøre privatuttak av overskuddet uten formaliteter. I et AS må du imidlertid utbetale lønn eller vedta utbytte for å ta ut penger – begge deler krever overholdelse av regelverk og formaliteter. Dette kan bidra til å skape en tydeligere separasjon mellom din private økonomi og selskapets midler.
Sosiale rettigheter og velferdsordninger
Som ENK-eier regnes du ikke som ansatt, og har derfor begrensede rettigheter til sykepenger (fra og med 17. sykedag) og dagpenger ved arbeidsledighet. I et aksjeselskap kan du ansette deg selv og dermed få de samme sosiale rettighetene som andre arbeidstakere – med full sykepengedekning fra dag én og rett til dagpenger ved arbeidsledighet. Dette kan gjøre AS mer attraktivt dersom du ønsker større trygghet gjennom de sosiale ordningene.
Formaliteter og byråkrati
Et enkeltpersonforetak er mindre byråkratisk å drive enn et aksjeselskap. ENK har ikke krav om styre, generalforsamling eller revisjon. Du trenger kun å levere skattemelding med næringsspesifikasjon hvert år, og følge bokføringsreglene dersom omsetningen overstiger en viss grense. Et aksjeselskap må derimot utarbeide og levere årsregnskap, holde generalforsamling, og følge en rekke formelle krav som er pålagt gjennom aksjeloven. Dette fører ofte til mer administrativt arbeid, men gir også en tydelig struktur og større transparens.
Flere eiere og vekstmuligheter
Et ENK kan kun ha én eier, og det er derfor ikke mulig å ta inn partnere eller investorer uten å endre selskapsformen. Et AS tillater derimot flere eiere, noe som gjør det enklere å hente inn investorkapital eller dele eierskap med for eksempel en ektefelle eller forretningspartner. Mange starter som ENK og omdanner til AS når virksomheten vokser.
Regnskapsråd og bokføringssystemer for ENK
God økonomistyring er nøkkelen til suksess for en liten bedrift. Her er noen generelle råd om regnskap og bokføring i enkeltpersonforetak:
Sett opp gode rutiner fra dag én
Selv om et ENK er en personlig næringsvirksomhet, bør du skille klart mellom privat økonomi og firmaets økonomi. Opprett en egen bankkonto for foretaket og bruk denne til alle inntekter og utgifter. Dette gjør det enklere å holde oversikt og unngå sammenblanding.
Følg bokføringsplikten
Alle som driver ENK må følge bokføringsloven – altså føre regnskap etter gjeldende regler og oppbevare bilag i 5 år. Sørg for å ta vare på alle kvitteringer og fakturaer, gjerne digitalt, og bokfør jevnlig. Det kan være lurt å sette av fast tid hver uke eller måned til regnskapsarbeid.
Velg riktig regnskapsprogram
Det finnes flere brukervennlige bokføringssystemer tilpasset små bedrifter. Et godt system gjør det enklere å følge med på økonomien og sende inn nødvendige oppgaver til myndighetene. Populære valg for enkeltpersonforetak er blant annet Fiken, Tripletex, Visma eAccounting, Conta og Dinero.
Mange førstegangsgründere foretrekker Fiken på grunn av det intuitive grensesnittet og norsk språk, mens andre liker Tripletex for flere funksjoner og integrasjonsmuligheter. Ta gjerne i bruk gratisperioder for å se hvilket system som passer best for din virksomhet.
Gjør-det-selv eller få hjelp av regnskapsfører
Det er ingen lov som krever at et ENK må ha regnskapsfører. Du kan gjøre regnskapet selv dersom du føler deg komfortabel med det. Dette kan spare kostnader, men krever at du setter deg inn i regelverket.
Hvis regnskap ikke er din sterke side, kan det være verdt å leie inn en autorisert regnskapsfører som tar seg av de mer komplekse oppgavene som momsoppgjør, skattemelding og årsavslutning.
Bruk tilgjengelige ressurser
Det finnes mange kilder til hjelp, blant annet Skatteetatens og Altinns veiledere om bokføring og fradrag. I tillegg har regnskapsprogrammer som Fiken og Tripletex omfattende kundestøtte og hjelpesider. Ikke nøl med å søke råd fra en mentor, en regnskapsfører eller andre gründere.
Populære regnskapsfirmaer for små bedrifter
Selv om mange eiere av enkeltpersonforetak klarer å gjøre regnskapet selv med litt opplæring, kan profesjonell hjelp være verdifull – spesielt etter hvert som virksomheten vokser. Her er noen anerkjente regnskapsfirmaer som kan bistå med alt fra daglig bokføring til årsoppgjør og økonomisk rådgivning:
- Effekt Regnskap AS:
Et moderne regnskapsbyrå med kontorer i blant annet Oslo og Drammen, som spesialiserer seg på små bedrifter og selvstendig næringsdrivende. De tilbyr skybaserte løsninger og kan sette opp systemer integrert med populære regnskapsprogrammer som Fiken og Tripletex, med konkurransedyktige, faste priser og høy servicegrad. - Azets:
En av de største aktørene innen regnskaps- og økonomitjenester i Norden. Azets tilbyr alt fra daglig bokføring og fakturering til lønnskjøring, årsoppgjør og rådgivning. Med kontorer over hele landet og digitale portalløsninger gir de deg god oversikt over din bedrifts økonomi. - Accountor:
Et ledende regnskapskonsern med landsdekkende tilstedeværelse. Accountor leverer tjenester til små og mellomstore bedrifter, og lar deg kombinere selvføring med profesjonell kontroll og innsending av regnskapet. De tilbyr integrasjoner og egne verktøy for å forenkle samarbeidet. - Lokal autorisert regnskapsfører:
I tillegg til de landsdekkende firmaene finnes det mange mindre, lokale regnskapskontorer som ofte gir personlig oppfølging og har god kjennskap til lokale forhold. Det kan lønne seg å hente inn tilbud fra flere for å finne den løsningen som passer best for ditt behov.
Avsluttende råd
Det å drive et enkeltpersonforetak innebærer både frihet og ansvar. Ved å ha god oversikt over oppstartskostnader, løpende utgifter, og skatte- og avgiftsforpliktelser, kan du planlegge virksomheten bedre og unngå ubehagelige overraskelser. Med riktig system for regnskap og hjelp fra profesjonelle aktører – dersom du ønsker det – legger du til rette for en solid drift og økonomisk kontroll.
Lykke til med ditt enkeltpersonforetak!
